Tenk deg en fremtid der døve har full tilgang til informasjon og uavhengighet gjennom KI-teknologi. En KI-drevet holografisk tolk oversetter møter og nyheter til tegnspråk i sanntid, uten behov for forhåndsbestilling eller bekymring for tolkemangel. Holografen lærer deg å kjenne, tilpasser språket etter din stil og formidler dine budskap på en måte som reflekterer hvem du er, i motsetning til en menneskelig tolk uten samme kjennskap. I skolen kan KI også tilpasse læringsmateriale individuelt, med fokus på det du kan og det du trenger å lære. Denne fremtidsvisjonen er mulig med dagens teknologi, men bringer også juridiske utfordringer og spørsmål som må løses for å sikre rettferdighet og lik tilgang.
Personvern og datasikkerhet for døve ved bruk av KI
KI-systemene som driver slike holografiske tolker og læringsplattformer vil nødvendigvis samle inn store mengder data for å lære brukerens stil og preferanser. Hvordan kan vi sikre at informasjonen som samles inn om brukere ikke blir misbrukt eller delt uten samtykke?
KI-systemer som tilpasser tjenester for døve, samler inn store datamengder for å lære brukernes preferanser. Selv om personopplysningsloven og GDPR gir rammer for personvern, oppstår utfordringer med automatiserte avgjørelser, som regulert i artikkel 22. KI-systemer kan også utfordre prinsipper om dataminimalisering og formålsbegrensning (artikkel 5), og krav til transparens (artiklene 12-14) kan være krevende å oppfylle grunnet systemenes kompleksitet. Det er derfor behov for tydeligere retningslinjer som tilpasser disse kravene til KI-teknologiens spesifikke utfordringer for døve brukere.
Kvalitetskontroll og feilmarginer
KI-baserte tolker har potensial til å revolusjonere kommunikasjon for døve, men presisjon og pålitelighet er avgjørende for å unngå alvorlige misforståelser. Uten spesifikke kvalitetskrav kan feil i tolkning eller feilinformasjon få kritiske konsekvenser. Dette gjelder spesielt innenfor rettsvesenet og helsesektoren, der feil kan føre til rettstap eller sette pasientens liv i fare. Per i dag finnes det ingen spesifikke regler i Norge som regulerer kvalitetskontroll av KI-systemer generelt.
Mulige tiltak:
Utvikle nasjonale kvalitetsstandarder for KI-teknologi til bruk for døve som sikrer at de oppfyller definerte krav før bruk, spesielt i helsevesenet og rettsvesenet.
Utarbeide retningslinjer for trygg og effektiv bruk av KI i rettsvesenet dersom teknologien tas i bruk i fremtiden.
Innføre regler som avklarer ansvar ved feil eller misforståelser forårsaket av KI-tolkesystemer, inkludert ansvarsfordeling mellom utviklere, leverandører og brukere.
Ikke lik tilgang til teknologi for alle
KI-baserte tolker kan gi døve stor frihet, men det er viktig å sikre at teknologi ikke skaper skjevheter i tilgang.
Forskjeller i tilgang, for eksempel basert på alder eller teknologisk kunnskap, er et generelt problem, som vi ser med andre teknologiske fremskritt. De som ikke har tilgang til KI-teknologi, vil fortsatt kunne benytte personlige tolker, noe som også kan frigjøre tolkeressurser for dem som har størst behov for personlig assistanse. I tillegg kan NAV hjelpemiddelsentral bidra med tilskudd for å finansiere slik teknologi for de som trenger det, og dermed bidra til å sikre likeverdig tilgang. Slik kan vi balansere teknologiens fordeler med eksisterende ordninger og sikre at ingen faller utenfor.
Erstatning av menneskelige tolker?
Selv om KI muligens kan erstatte menneskelige tolker i noen situasjoner, er det situasjoner der den menneskelige dimensjonen og kulturforståelsen ikke kan erstattes. Hvordan sikrer vi at overgangen til KI ikke forringer døves rettigheter til likeverdig kommunikasjon?
Det bør være juridiske retningslinjer som spesifiserer i hvilke situasjoner KI-tolkning er passende, og når en menneskelig tolk er nødvendig. Brukerne selv bør ha muligheten til å velge, og det må sikres at teknologien ikke svekker rettighetene til å få nødvendig menneskelig bistand.
Med riktige rammer kan vi utnytte potensialet uten å gå på kompromiss med viktige prinsipper.
