Advokatfirma Stub-Christiansen vant sak i Høyesterett. Saken som ble tatt opp i Høyesterett omhandlet et eksklusjonsvedtak truffet av et religiøst trossamfunn samt rekkevidden av domstolsprøving.
I april 2022 behandlet Høyesterett en sak der en kvinne var uenig i en eksklusjon av henne. Trossamfunnet mente hun ikke var kvalifisert for medlemsskap mens kvinnen var uenig. René Stub-Christiansen var advokat for trossamfunnet som vant fram.
Høyesterett mente at trossamfunnet hadde oppfylt krav etablert gjennom rettspraksis. Dommen avklarer samtidig hvor langt domstolens prøvingsrett går når det gjelder religiøse beslutninger.
Høyesterett stadfestet at beslutning om eksklusjon fra trossamfunnet var å anse som en religiøs beslutning som domstolen som utgangspunkt ikke kunne prøve. Dette begrunnes hovedsaklig ut fra religionsfriheten som er beskyttet blant annet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 9. Dette gjelder selv om trossamfunnets beslutning skulle oppleves som sterkt urimelig.
Det oppstilles noen grunnleggende krav til fremgangsmåter hos trossamfunnet når de skal beslutte en eksklusjon. Høyesterett sier at disse kravene «blant annet omfatte[r] krav om forsvarlig opplysning av saken og kontradiksjon». I den konkrete saken vurderte Høyesterett at trossamfunnet hadde ivaretatt disse minstekravene. Det er ikke krav om at trossamfunnet må utforme en begrunnelse for sin avgjørelse om eksklusjon. Domstolen kan ikke gå inn i vurderingen av bestemte religiøse normer for å ta stilling til om disse normene er brutt eller ikke.
Religionssosiolog Massimo Introvigne, direktør av Senter for studier av nye religioner (CESNUR), uttaler til fagtidsskriftet Bitter Winter, at den norske avgjørelsen er en hybrid mellom nordamerikansk og italiensk rettspraksis. Høyesterett i Canada avviste en liknende sak fra domstolsbehandling med henvisning til at eksklusjon i religiøse trossamfunn ikke er et rettspørsmål som domstolen kan prøve, se saken Wall v. Jehovah's witnesses.
Dette samsvarer også med det som er rettspraksis fra USA. Italienske domstoler har imidlertid valgt å gjøre en vurdering av minstekrav til religiøse eksklusjoner og deretter konkludert om trossamfunnet har fulgt disse eller ikke. Høyesterett i Norge har altså valgt en mellomløsning der Høyesterett sier at eksklusjonssaker som hovedregel ikke er et rettsspørsmål som domstolen kan prøve, men hvis det er anklager om at medlemmet ikke har hatt anledning til å forklare seg, eller anklager om at trossamfunnet ikke har belyst saken forsvarlig, da kan retten prøve om disse grunnleggende vilkårene er oppfylt.
Domstolen kan likevel aldri prøve om et trossamfunn har fulgt sin egen lære eller ikke fordi dette i så fall vil være en innblanding i trossamfunnets rett til å bestemme sin egen tro.
