Trygderett og offentlig forvaltning
10. mars 2020 – Karanteneregler korona virus (covid 19)
Fram til nå har etterlevelse av karantenepålegg vært basert på tillit. Befolkningen har stort sett respektert ordningen. Dersom du mistenker at du kan være smittet så skal du bli hjemme selv om ingen har pålagt deg dette. Dette er basert på frivillighet.
Du har derimot plikt til å si fra til legen dersom du mistenker at du kan være smittet av Korona. Du skal fortelle legen hvem du tror du har blitt smittet av og hvem du har vært i kontakt med etter at du tror du har blitt smittet.
Kommunelegen har myndighet til å tvinge deg til isolasjon dersom du f.eks. nekter å holde deg hjemme på frivillig basis. Hjemmel for tvungen isolasjon følger av smittevernloven § 5-2 og § 5-3. Du kan tvinges til karantene selv om det ikke er påvist coronavirus. Kommunelegen kan vedta at du skal isoleres en uke for å avklare om du er smittet, og deretter kan isolasjonen forlenges hvis viruset påvises.
Du har rett til å klage hvis du bli satt i tvungen isolasjon. Du kan la deg bistå av advokat, men det er frivillig.
Enten du sitter i frivillig karantene eller tvungen isolasjon, så har du rett til sykepenger så lenge du er syk. Du må i så fall kontakte legen for å få sykemelding. Ikke oppsøk legen fysisk med mindre legen ber om det. Du kan også ha krav på sykemelding selv om det ikke er påvist corona hos deg. Det følger av lovverket at du kan ha rett på sykepenger også når det er risiko for smitte, selv om det ikke er sikkert at du er smittebærer.
Du har derimot ikke rett til sykepenger hvis andre i familien er satt i karantene uten at det er påvist at de er syke.
26. november 2018
Er det mulig for døvblinde å slippe å betale for den første tolken/ledsager når man reiser til utlandet?
- Staten vil alltid dekke lønn til tolkene uansett hvor i Norge eller utlandet tolkene skal tolke. Reglene for dekning av reise- og oppholdsutgifter for tolker til døvblinde ved reise i utlandet er annerledes. Det er bare når den døvblinde er under 18 år eller har behov for å reise i forbindelse med arbeid eller kortvarig undervisning i utlandet at staten kan dekke både tolk nummer en og to sine reise- og oppholdsutgifter. Ved andre reiser i forbindelse med organisasjonsarbeid, ferie, fritid, helsereiser med mer, må døvblinde dekke tolk nummer en sine reise- og oppholdsutgifter. Dette følger av NAV sine nettsider og forskrift om stønad til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde (F15.04.1997 nr. 321) § 3 at staten skal kun dekke reise- og oppholdsutgiftene til nødvendig tolke- og ledsagerhjelp utover en tolk/ledsager ved feriereise i utlandet. Dette innebærer at den døvblinde må betale for reise- og oppholdsutgifter for tolk nummer en. Døvblinde slipper å betale for reise- og oppholdsutgifter for tolk nummer to. Dermed er reglene ganske klare på dette området slik at det ikke er mulig for den døvblinde å slippe å betale for den første tolken ved reiser til utlandet.
- Løsningen på dette må altså bli å ta opp dette med politikerne slik at reglene kan endres til fordel for døvblinde over 18 år som vil reise til utlandet uten at dette skjer i forbindelse med arbeid eller kortvarig undervisning.
26. november 2018
Kan døvblinde reise alene med fly?
Dette spørsmålet reguleres ikke bare av de norske rettsreglene, men også EØS-regler som Norge er forpliktet til å følge. En av disse EØS-reglene er forordning (EU) 1107/2006 om funksjonshemmedes og bevegelseshemmedes rettigheter i forbindelse med lufttransport. Ifølge direktivets artikkel 3 kan et luftfartsselskap ikke nekte en funksjonshemmet person ombordstigning på grunnlag av funksjonshemning. Av hensyn til sikkerhetskrav kan luftfartsselskapet ifølge artikkel 4 nr. 2, jf. nr. 1 bokstav a likevel kreve at en funksjonshemmet person skal ledsages av en person som kan gi nødvendig assistanse slik at sikkerhetskravet blir oppfylt.
En rask sjekk av Norwegian, SAS og Widerøe sine nettsider viser at SAS sier at man må ha ledsager dersom man er døvblind, mens Norwegian og Widerøe ikke sier noe om dette. Norwegian og Widerøe sier likevel at man må ha en ledsager dersom man trenger hjelp til blant annet å komme til en nødutgang, feste en oksygenmaske og forstå sikkerhetsinstruksjoner de kabinansatte gir. Det er altså opp til hver enkelt flyselskap å vurdere om døvblinde må ha ledsager eller ikke.
15. mai 2017
Min arbeidsgiver innvilget to måneder ulønnet utdanningspermisjon for å ta etterutdanning. Problemet er at jeg ble syk kort tid etter at jeg startet utdanningen og permisjonen. Jeg var syk i to uker. Jeg fullførte utdanningen. Spørsmålet mitt er om jeg har krav på sykepenger i denne perioden når jeg var syk.
Nei, du har ikke krav på sykepenger for sykeperioden fordi du ikke har hatt noe lønnstap. Dette følger av folketrygdloven § 8-18 fjerde ledd jf. § 8-17 siste ledd. Du har bare rett til sykepenger dersom du i sykeperioden skulle hatt lønn. Det er fordi sykepenger er en slags erstatning for lønnstapet ditt og da forutsetter det at du faktisk har tapt lønn.
24. februar 2016
Barnepasseren min er blitt syk. Hva skal jeg gjøre i forhold til arbeidsgiveren min? Har jeg rett til lønn fra arbeidsgiver ved fravær som skyldes barnepasserens sykdom?
Hvis du har vært ansatt mer enn fire uker så har du krav på omsorgspenger hvis barnepasseren eller ditt barn har blitt syk. Omsorgspenger beregnes på samme måte som sykepenger. Kortere ansettelsesforhold enn fire uker gir ikke rett til omsorgspenger.
Dersom arbeidsgiver er ansvarlig for å betale omsorgspengene så kan du benytte egenmelding de 10 første dagene. Etter folketrygdloven § 9-6 er det en grense på 10 dager hvis du har ansvar for ett barn, 15 dager hvis du har ansvar for to barn og 20 eller 30 dager dersom du har aleneomsorg. Her finnes endel særregler, men jeg går ikke nærmere inn på disse her. Frilansere har ikke krav på omsorgspenger de ti første dagene med mindre de har et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år.
Barnepasserens sykdom må dokumenteres med egenmelding eller legeerklæring.
26. november 2015
Jeg lider av en sjelden sykdom. Det finnes et sykehus som tilbyr behandling i Norge men de er ikke så flinke på dette i Norge som i Nederland. Det er dessuten veldig lang ventetid i Norge sammenliknet med Nederland. Har jeg rett til å få dekket behandling i utlandet?
For å få dekket behandling i utlandet, etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b femte ledd, så forutsetter det at det ikke finnes et adekvat behandlingstilbud i Norge. I slike tilfeller er det som oftest legen eller sykehuset som sender en søknad om dekning til behandling i utlandet. At det ikke finnes et «adekvat» behandlingstilbud i Norge betyr at sykehusene i Norge mangler medisinsk kompetanse til å gi behandling. Altså, hvis det finnes et sykehus i Norge som tilbyr behandling så har man ikke krav på å få dekket behandling i utlandet etter denne bestemmelsen. I ditt tilfelle skriver du at det finnes et behandlingstilbud men at denne ikke er like bra som i Nederland. Det har ingen betydning at kvaliteten på behandlingstilbudet er dårligere i Norge så lenge behandlingens som gis i Norge anses å være forsvarlig og så lenge metoden de bruker er alminnelig akseptert.
Du har en annen mulighet i denne saken fordi du skriver at det er lang ventetid. Den 1. mars 2015 trådte det i kraft et nytt pasientrettighetsdirektiv som går ut på at du som pasient kan søke om å refundert utgifter til behandling i et annet EØS-land når samme tilbud finnes i Norge. Nederland ligger innenfor EØS så i ditt tilfelle så kan du søke HELFO om refusjon. Jeg gjør oppmerksom på at det kun er selve behandlingen som dekkes etter dette direktivet. Det betyr at du selv må betale for reise og opphold. Du må legge ut pengene først også kan du søke om å få behandlingsutgiftene refundert. Du kan søke om forhåndsgodkjenning før du reiser, så du slipper å legge ut, men det er veldig lang ventetid så det spørs jo hvor god tid du har til å vente på forhåndsgodkjenning – særlig hvis poenget ditt med å reise til utlandet er å få raskere behandling i Nederland.
26. oktober 2015
Kan jeg får dekket tegnspråktolk til forelesning i Stockholm? Eventuelt vil jeg få dekket reise og overnatting for tolken?
Ja, du kan få dekket tegnspråktolk ved kortvarig undervisning i utlandet. I Rundskriv til folketrygdloven § 10-7 bokstav f står det at NAV kan innvilge stønad til tolkning for utdanning i utlandet «dersom denne utdanningen er en del av skolens obligatoriske undervisning. Nødvendigheten av tolkingen må bekreftes av skolen eller opplæringsstedet. Reise- og oppholdsutgifter dekkes i henhold til Regulativ for reiser utenlands for statens regning». Hvis undervisningen i utlandet ikke er en obligatorisk del av utdanningen (eventuelt annen opplæring eller arbeidstrening) så har du ikke krav på å få dekket tolk.
21. august 2015
Finnes det noen regler som sier hvor lang tid det offentlige kan bruke på sin saksbehandling?
Det er ikke fastsatt en bestemt antall dager for saksbehandling, men hovedregelen er at saksbehandlingen ikke skal ta «uforholdsmessig lang tid». I rundskriv datert 17. desember 2014 står det:
Hva som regnes som “uforholdsmessig lang behandlingstid” bør vurderes “i lys av de forventninger parten i alminnelighet vil ha”, sies det bl.a. i teorien. Her er det også lagt til grunn at søkeren skal ha foreløpig svar innen to uker ved første gangs henvendelser. Justisdepartementet har uttalt at mer enn to uker må oppfattes som uforholdsmessig lenge når det gjelder svar på kurante henvendelser, og mer enn en måned når det gjelder søknader om tillatelser. I det foreløpige svaret skal det gjøres rede for grunnen til utsettelsen og angis når svar kan ventes. Foreløpig svar kan unnlates dersom det er åpenbart unødvendig.
I Arbeids- og velferdsetaten vil det generelt være stor arbeidsmengde i kontoret som antas å måtte angis som grunn til ventetiden. Det bør kunne være tilstrekkelig å opplyse om at behandlingen vil skje så snart som mulig, samt henvise til den saksbehandlingstiden som vanligvis påløper for sakstypen. Plikten til å gi et foreløpig svar gjelder i alle forvaltningssaker, også ved henvendelser som ikke resulterer i noen avgjørelse.
Bestemmelsen i andre ledd vil også få betydning der organet driver forretningsvirksomhet, offentlig tjenesteytelser mv. Foreløpig svar kan gis skriftlig eller muntlig.
10. februar 2015
Har døve utlendinger rett til tegnspråktolk ved fengselsopphold? Hvilke rettsregler gjelder for tegnspråktolking ved fengselsopphold generelt og for utlendinger uten lovlig oppholdstillatelse?
Folketrygdlovens regler om rett til tegnspråktolk gjelder ikke for utlendinger ved fengselsopphold, varetekt eller tvungen omsorg, jf. ftrl. § 2-17, første ledd. Utlendinger bare krav på dagliglivstolking hvis de har vært medlem av folketrygden de siste tre årene. Flyktninger med lovlig opphold har likevel krav på tolk etter folketrygdloven selv om de ikke har vært medlem av folketrygden de siste tre årene.
Kriminalomsorgen har opplyst for meg at de likevel «sørger for tolk i saker hvor dette er nødvendig for at saken skal bli tilstrekkelig opplyst eller for at sakens parter skal kunne gjøre seg kjent med og forstå et vedtak. Dette gjøres i lys av forvaltningslovens veiledningsplikt, jf. forvaltningsloven § 11 og utrednings- og informasjonsplikt jf. forvaltningsloven § 17». Videre sier kriminalomsorgen at «Bruken av tolk anses som særlig viktig i saker som gjelder inngripende vedtak, men benyttes til en viss grad også i andre sammenhenger, for eksempel under besøk eller ved enkelte fellesaktiviteter i fengsel. I tilfeller hvor innsatte har en funksjonshemming bestreber kriminalomsorgen seg for øvrig på å tilrettelegge straffegjennomføringen i samsvar med den enkelte innsattes forutsetninger, i den grad det er mulig.»
27. november 2014
Hei! Jeg fikk innvilget 100% uføretrygd fra september 2014 men har ikke fått noe barnetillegg for våre 2 barn. Er dette noe jeg har krav på eller vil det være individuelt? Jeg fikk barnetillegg i perioden da jeg mottok arbeidsavklaringspenger (AAP).
Du kan ha krav på forsørgertillegg/barnetillegg for barn under 18 år selv om du er gått over til uføretrygd. Barnetillegget kan per i dag utbetales inntil kr 35 348 per barn. Men det kan også være individuelt fordi barnetillegget reduseres dersom inntekten er over en viss grense. I ditt tilfelle antar jeg at årsaken til at du ikke har fått barnetillegg er at du ikke har søkt om det. Du må søke om barnetillegg på skjema nr. 032406 når du får innvilget uføretrygd. Det er ingen automatikk i at du får forsørgertillegg selv om du har hatt det tidligere under AAP. Du finner skjemaet ved å skrive inn skjemanummeret i søkefeltet på nav.no. Det er for tiden åtte måneders saksbehandlingstid hos nav, men du vil få etterbetalt det du har krav på når barnetillegget innvilges.
4. November 2013
Teksttelefon er på vei ut av markedet. Hvilke alternativer har NAV til meg som døv?
Hvis du har krav på tolkehjelp i dagliglivet så kan du søke om stønad til dekning av bildetelefon, SMS og e-post. Du kan også få stønad til nødvendig programvare til egen telefon eller datamaskin slik at du kan koble deg opp til bildetelefontjeneste.
Det finnes en egen stønadsordning etter folketrygdloven § 10-5 som er rettet mot arbeidslivet, enten du søker jobb eller trenger bildetelefon i jobben. Denne regelen kommer i tillegg til det jeg har nevnt innledningsvis. Men for de som har tolk på arbeidsplassen (TPA) så må man velge mellom TPA eller stønad til bildetelefon på jobb.
Selv om du i jobbsammenheng må velge mellom TPA og bildetelefon så kan du likevel søke om programvare for oppkobling til bildetelefon-tjenesten på egen telefon eller datamaskin.
4. November 2013
NAV har sendt ut krav om at jeg må dokumentere at jeg har og bruker teksttelefon. De krever at jeg legger ved tre siste telefon fakturaer i tillegg til kvittering for batterier til høreapparat. Hvis ikke så stanser stønadene. Kan NAV kreve dokumentasjon på dette?
Ja, det kan de. Hovedregelen er at ekstrautgifter skal dokumenteres med kvitteringer eller liknende. I noen tilfeller vil dette være vanskelig og da kan NAV fravike hovedregelen. I så fall er det viktig å forklare for NAV hva som gjør det vanskelig å dokumentere på vanlig måte slik at de kan ta hensyn.
7. August 2013
Som døv får jeg grunnstønad fra NAV som skal dekke teksttelefon. Nå bruker jeg ikke teksttelefon mer, men jeg bruker bildetelefon som kobles til Internett via mobiltelefon eller PC, f.eks. Skype og Facetime. Kan jeg argumentere med at ingen bruker teksttelefon lengre og at mobil, nettbrett og PC har tatt over?
Jeg er enig i at reglene trenger en oppdatering til dagens bruk. Men slik reglene er utformet i dag så vil utgangspunktet være at grunnstønaden ikke dekker Internett, nettbrett, mobiltelefon. Men man kan søke om hjelpemidler utover det grunnstønaden dekker. Sjekk hjelpemiddeldatabasen.no for å finne ut hvilke produkter som finnes for døve/tunghørte.
Jeg får dekket utgifter til batteri for høreapparat. Men i tillegg så har jeg jo utgifter til service, tilpasning, kontroller, hørselstester, hørselslege, nye propper og utstyr. Dekker grunnstønaden dette?
Etter folketrygdloven § 6-3 bokstav a) står det at grunnstønad kan ytes ved ekstrautgifter til «drift av tekniske
hjelpemidler». Om hørselstester og nye propper mv anses som «drift» er tvilsomt. Så svaret på spørsmålet ditt er nok nei. Grunnstønaden dekker ikke dette.
Hei, jeg har hatt tinnitus (øresus) lenge og er spesielt lydømfintlig. Legen tror dette kanskje skyldes støy i boligblokken. Kan jeg få dekket lydisolering?
Dersom spesiell lydisolering i boligen er eneste mulige utvei så kan du ta kontakt med kommunehelsetjenesten eller hjelpemiddelsentralen for mer informasjon om hvilke støtteordninger de kan bidra med. I utgangspunktet er lydisolering kostnader som man må dekke selv, men dersom legen kan bekrefte at du har en varig funksjonsnedsettelse og at du behov for tilrettelegging i boligen på grunn av spesiell lydfølsomhet så kan du prøve å søke kommunen om tilskudd til bygningsmessige endringer. De vil så foreta en helhetsvurdering bl.a. ut fra ditt konkrete behov, de medisinske forhold osv.
Jeg har teksttelefon som inngår i grunnstønaden. Men vi bruker jo også Internett, iPhone og iPad og lurer på om NAV godtar denne type utgifter også.
Nei, grunnstønaden dekker ikke Internett, nettbrett og mobiltelefon men kan i særlige tilfeller dekke utgifter til vanlig fasttelefon f.eks. hvis du ikke kan bruke andre hjelpemidler til å kommunisere med omverdenen og samtidig har en dårlig økonomi, jf. folketrygdloven § 6-3 bokstav d).
Hjelpemiddelsentralen kan dekke enkelte typer hjelpemidler som samtaleapparat, telefonering, telefon med mer og kan dessuten dekke spesielle programmer som er tilpasset døve og tunghørte. Sjekk hjelpemiddeldatabasen.no for å finne ut hvilke produkter som finnes for døve og tunghørte!
Jeg skal fylle ut selvangivelsen for 2012 og da lurer jeg på om jeg får fradrag pga. utgifter som døv.
Bestemmelsen om særfradrag for store sykdomsutgifter ble opphevet fra og med inntektsåret 2012. Regelen omfattet også døve og sterkt tunghørte. Som en overgangsregel kan du fortsatt søke om fradrag hvis du hadde særfradrag for sykdomskostnader i 2010 og 2011 og dersom du fortsatt oppfyller de samme kravene som tidligere.
De som fikk særfradrag i 2010 og 2011 måtte dokumentere at de hadde ekstrautgifter som følge av sykdom på minst kr 9 180. Hvis de utgiftene du krever fradrag for er mindre enn kr 9 180, etter at du har trukket fra utgifter som NAV har dekket, så har du ikke rett på fradrag.
For 2012 får du fullt fradrag for kostander over kr 9 180 mens for 2013 får du bare fradrag for 67 % av kostnadene. For 2014 får du fradrag for 33 % av kostandene. Etter dette får du ikke lenge særfradrag.
Til orientering så blir også fradraget for utgifter til tannbehandling, transport og bolig fjernet helt fra og med inntektsåret 2012. Dette gjelder selv om du fikk særfradrag i 2010 og 2011. Som kompensasjon for bortfall av fradragene så er grunnstønaden fra NAV justert opp.