Rettigheter på annens eiendom

Veirett, adkomst, parkering eller andre rettigheter på andres eiendom


Når det gjelder uenighet om bruk av vei, parkeringsplass eller adkomst så får man typisk en av to roller. Enten er man den som eier grunnen som den andre bruker, og da føler man gjerne at naboen tar seg til rette. Eller motsatt, så er man den som bruker en vei eller parkeringsplass som man mener man har bruksrett til.

De tipsene som kommer nedenfor gjelder selv om rettighetene gjelder annen bruk enn vei og adkomst, det kan også gjelde en annen bruk av eiendommen – for eksempel rett til å legge vann- og kloakkledning over annens eiendom osv.

Uansett om du er den eier eiendommen eller om du er den som bruker en annens eiendom, så vil følgende tips være nyttig for deg:

1.       Samle dokumentasjon

En veirett kan bygge på avtale, hevd eller såkalt tålt bruk (velvilje). Det er viktig å avklare hvilket rettsgrunnlag veiretten bygger på fordi rettighetene kan være ulik avhengig av hva rettigheten utspringer fra.

a. Gitt uformell tillatelse (tålt bruk)

Hvis det for eksempel er snakk om tålt bruk, så kan eieren når som helst trekke tilbake bruksretten. Typisk kan dette dreie seg om en nabo som spør om å få lov til å parkere på din eiendom en stund, og fordi du vil være grei så sier du ja. Dette er en avtale som normalt ikke er ment å være evigvarende. En advokat kan vurdere om den tillatelsen som er gitt dreier seg om tålt bruk eller om det dreier seg om en avtale som er ment å vare, se punkt b.

b. Inngått muntlig eller skriftlig avtale

Noen ganger kan det være at hjemmelshaver (eier) og rettighetshaver (den som bruker en annens eiendom) har inngått en avtale som regulerer bruken. Det er imidlertid ikke alltid så lett å vite hva som er avtalt fordi det kan være en tidligere eier som har inngått avtalen ikke lenger er tilgjengelig. Kanskje denne personen er død eller har fått demens. Da må man finne ut om det finnes en slik avtale og hva som står i avtalen fordi det da vil være avtalen som bestemmer hvilke rettigheter som gjelder. Her kan det hende du må undersøke kontrakter eller annen dokumentasjon. Hvis det er inngått muntlige avtaler, og personene som har inngått avtalen ikke lenger er tilgjengelig, så må man finne ut om det finnes vitner som vet noe om hva som er avtalt eller som kan si noe om hva som har vært praktisert.

c. Opparbeidet hevd

Det tredje alternativet er at rettighetshaver har opparbeidet hevd. Det betyr at en person har brukt en annens eiendom som sin egen. Bruken kan variere og kan f.eks. gjelde det å kjøre over en annen eiendom (f.eks. bolig, fritidseiendom eller næringseiendom, skog eller mark), det å gå på en sti over eiendommen eller at man har laget en støttemur på naboens eiendom. Poenget er at dersom denne bruken har pågått i god tro i minst 20 år så kan det være opparbeidet en hevdsrettighet. Her blir det viktig å finne ut hvilke bevis som taler for eller mot at en slik rettighet er utøvd uavbrutt i god tro i 20 år. Her kan det være vitner som vet noe, det kan hende det står noe eller det kan være andre dokumenter som kan fortelle noe om bruken. Dersom det er inngått en avtale om bruk, eller tålt bruk, så kan man ikke opparbeide hevd. Det er derfor viktig å avklare om det er inngått en avtale eller gitt tillatelse som tålt bruk, se punkt a og b.

2.       Innboforsikringen

Dersom det har oppstått en tvist så kan det hende at du har rettshjelpsdekning i innboforsikringen som gjør at du kan få dekket advokatutgifter inntil kr 100 000. Dermed så slipper du finne ut av alt selv, men kan la en advokat med erfaring på område gjøre jobben for deg. Du må riktignok betale en egenandel, men det kan være svært lønnsomt å starte med å ta kontakt med advokat som hjelper deg med å få bekreftelse fra forsikringsselskapet på at de dekker tvisten.

Normalt så krever forsikringsselskapet at det må ha oppstått en tvist før de bekrefter at de dekker advokatkostnadene i saken. Siden du må dokumentere dette, så vil det ofte være behov for å kontakte advokat slik at man får den nødvendige dokumentasjon på plass for å konstatere tvist. Advokat René Stub-Christiansen har erfaring med å bistå innen eiendoms- og nabotvister.

 ​​​​​