11. september 2017

Kan vi som foreldre kreve at barnet vårt får en barnehage der hele personalet kan tegnspråk? I dag så er det bare noen få ansatte som kan tegn og disse bruker tegn til tale. De bruker samtidig stemmen og gir i prinsippet taleopplæring samtidig.

Til ditt første spørsmål om tegnspråk kvaliteten så gir barnehageloven § 19h rett til tegnspråkopplæring. Dersom det viser seg at personalet i realiteten gir opplæring i tegn til tale så er det noe annet enn tegnspråk. I så fall oppfyller ikke denne «tegn til tale opplæringen» barnets rett til tegnspråkopplæring.

Til ditt andre spørsmål om man kan kreve at alle i barnehagen snakker tegnspråk, så er svaret nei. Barnehagen/kommunen står fritt til å velge å etterkomme et ønske om at hele personalet skal bruke tegnspråk, men det å kreve dette er ikke en rettighet som kan utledes fra barnehageloven § 19h. Jeg viser til prop.103L (2015-2016) punkt 7 hvor det står: «Tilbudet til barn med hørselshemming organiseres ulikt i kommunene. Noen kommuner har opprettet egne barnehager som er spesielt tilrettelagt for barn med hørselshemming, hvor det blir tilbudt et tegnspråklig miljø… Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en egen veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming. I veilederen informeres det om hvilke rettigheter barna har og hvordan hjelpeapparatet på best mulig måte kan ivareta barna.»

15. mai 2017

Jeg lurer på om hørende barn av døve foreldre (CODA) har rett til opplæring i og på tegnspråk i skolen. Det andre jeg lurer på er om det opplegget som ligger i læreplanen etter opplæringsloven § 2-6 er for rigid for coda fordi cada har jo ikke behov for hele den opplæringspakken, men bare deler av den. Er det mulig å gjøre tilpasninger?

Ja, hørende barn av døve foreldre som har tegnspråk som ett av førstespråkene har rett til opplæring i og på tegnspråk etter opplæringsloven. Et barn kan ha flere førstespråk for eksempel tegnspråk og talespråk. Hørende barn som benytter tegnspråk som ett av sine førstespråk, eller for øvrig har behov for tegnspråkopplæring, har rett til slik opplæring etter § 2-6. Utfordringen er, som du skriver, at læreplanen etter § 2-6 har et veldig omfattende opplæringsprogram som ikke nødvendigvis passer 100% for hørende barn. En mulighet kan være å drøfte med skolen en tilpasset løsning av denne opplæringen med hjemmel i opplæringsloven § 5-1 som gir rett til spesialundervisning. Altså, det betyr at man forsøker å justere tegnspråkopplæringen slik at den er tilpasset det hørende barnets behov for tegnspråkopplæring.

8. mars 2017

Har jeg rett til å få permisjon fra arbeidet for å ta videreutdanning? Har jeg rett på lønn?

Det er mulig å søke om utdanningspermisjon inntil tre år medhold av arbeidsmiljøloven § 12-11. Søknaden må sendes skriftlig til din arbeidsgiver. Hvis utdanningen tar mer enn 6 måneder så har arbeidsgiver en svarfrist på 6 måneder om arbeidsgiver godtar permisjonen eller ikke.

For å få rett til utdanningspermisjon fra jobben må du har vært ansatt i minst to år hos den arbeidsgiveren som du søker permisjon fra. Du må ha minst tre års arbeidserfaring totalt.

Utdanning utover grunnskole eller videregående skole må være yrkesrelatert, det vil si at utdanningen må ha noe med yrkeslivet å gjøre. Det er ikke et krav at utdanningen må ha noe med nåværende stilling å gjøre.

Du har i utgangspunktet ikke rett på lønn dersom du får innvilget permisjon, men du kan for noen studier søke Statens lånekasse om stipend og/eller studielån.

Arbeidsgiver kan nekte deg utdanningspermisjon dersom det vil være til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer. Får man avslag og er uenig kan saken bringes inn for tvisteløsningsnemnda senest fire uker fra arbeidsgivers svarfrist er utløpt.

14. desember 2016

Jeg er 7 ½ år og lurer på noe. Pappe sier det er ikke lov å prompe i bilen når vi kommer i tunnelen. Han sier da lukter det promp helt til man kommer ut av tunnelen fordi man får ikke luftet. Men hvem har laget den loven? Og hva hvis jeg bryter loven og promper likevel, hva skjer da? Har de lov å gi meg husarrest? Jeg lurer også på om foreldrene mine kan inndra mobiltelefonen min når de synes jeg bruker den for mye.

Den regelen om promping i bilen vil nok variere fra familie til familie. Pappaen din kom sikkert på den regelen en gang du eller noen andre prompet i bilen mens dere kjørte i en tunnel. Dette kaller vi skikk og bruk og er egentlig ikke en lov som står skrevet noen sted. Foreldre kan lage husregler eller bilregler som gjelder for barn som de har ansvar for. Et eksempel på en slik regel, som mange foreldre bestemmer for sine barn, er at de ikke får lov til å spille så lenge de vil eller bruke mobiltelefonen ubegrenset. Noen barn protesterer og sier at foreldrene ikke får lov til å inndra fordi det er barnas telefon. Kanskje barna til og med har kjøpt den for egne penger. Hva da? Jo, foreldrene har myndighet til å inndra telefon, iPad og spill hvis de mener det er til barnets
beste. Det spiller ingen rolle hvem som eier telefonen fordi det er foreldrene som har ansvar for barnas oppdragelse. Det kan også hende at noen regler gjelder for å ta hensyn til andre, som eksempelet du gav om promping i bilen. Hvor streng reaksjonen skal være avhenger normalt av hvor alvorlig saken er. Hvis du promper i en tunnel fordi du ikke klarer å holde deg så tror jeg nok ikke dine foreldre vil straffe deg av den grunn. Men hvis du gjør det ofte, og med vilje for å plage andre, så kan det jo være at foreldrene dine finner på en lur måte å hjelpe deg til å forstå at det er uønsket oppførsel. Når det gjelder spørsmål om husarrest er greit så kommer det an på hva du mener med husarrest. Det er f.eks. ikke greit at foreldre låser barna inne på et rom, men de kan f.eks. si at du må være inne til et bestemt tidspunkt eller at du ikke får lov til å gå ut av huset i et begrenset tidsrom. Det er kanskje typisk hvis de sier du skal gjøre lekser, mens du har lyst til å gå ut å leke. Men det er en grense og hvor grensen går kommer som sagt an på hvorfor de begrenser din frihet, hvordan hussarresten gjennomføres, hva som er formålet med husarresten og omstendighetene forøvrig.

23. september 2015

Kan jeg får dekket tegnspråktolk til forelesning i Stockholm? Eventuelt vil jeg få dekket reise og overnatting for tolken?

Ja, du kan få dekket tolk ved kortvarig undervisning i utlandet. I Rundskriv til folketrygdloven § 10-7 bokstav f står det at NAV kan innvilge stønad til tolkning for utdanning i utlandet «dersom denne utdanningen er en del av skolens obligatoriske undervisning. Nødvendigheten av tolkingen må bekreftes av skolen eller opplæringsstedet. Reise- og oppholdsutgifter dekkes i henhold til Regulativ for reiser utenlands for statens regning». Hvis undervisningen i utlandet ikke er en obligatorisk del av utdanningen (eventuelt annen opplæring eller arbeidstrening) så har du ikke krav på å få dekket tolk.

21. august 2015

Hvilke virkemidler har man dersom skolen ikke oppfyller sine plikter ovenfor barn?

Det er mulig å klage til fylkesmannen, men Fylkesmannen har ingen reelle sanksjonsmuligheter dersom kommunen ikke innretter seg etter Fylkesmannens avgjørelse. Hvis det foreligger et klart brudd på opplæringsloven kan en mulighet være å anmelde saken til politiet, noe som kan medføre foretaksstraff for kommunen. Et annet alternativ kan være å ta ut midlertidig forføyning ovenfor domstolene slik at domstolen pålegger kommunen å handle. Det innebærer en rettsprosess. I ytterste konsekvens kan man ta ut barnet fra skolen for å iverksette hjemmeundervisning og deretter kreve erstattet utgiftene som følge av at skolen bryter reglene. I sistnevnte tilfelle bør foreldrene sørge for at de har den nødvendige tid og kompetanse som skal til for å drive hjemmeundervisning, men her må det selvsagt gjøres en avveining opp mot ulempen det vil medføre å fortsette å ha barnet på skolen på grunn av regelbruddet. Man må også sette seg grundig inn i vilkårene og reglene for hjemmeundervisning før man eventuelt tar ut barnet fra skoleundervisningen. Barnevernet har for øvrig hjemmel til å iverksette hjelpetiltak som i noen tilfeller kan avhjelpe eventuelle midlertidige mangler fra skolens side.

1. juni 2015

I opplæringsloven § 2-6 står det at elever som har tegnspråk som førstespråk har rett på undervisning i og på tegnspråk. Betyr det at hørende CODA-barn (children of deaf adults) har rett på slik undervisning såfremt de har tegnspråk som førstespråk?

Jeg er ikke kjent at dette spørsmålet har vært satt på spissen tidligere, men det er et interessant spørsmål fordi det står ikke i loven at det kun er døve eller hørselshemmede som har denne rettigheten. Det står at «Elevar som har teiknspråk som førstespråk eller som etter sakkundig vurdering har behov for slik opplæring, har rett…».

Det er altså to alternative vilkår som ligger til grunn for denne rettigheten: 1) at eleven har tegnspråk som førstespråk eller 2) at eleven har behov for det på bakgrunn av sakkyndig vurdering. I praksis skal PPT-tjenesten sørge for at det utarbeides en sakkyndig vurdering slik det følger av § 2-6 siste setning. Det følger ikke av bestemmelsen hva denne vurderingen skal gå ut på og slik sett kan det virke som utredningens formål må være å avklare om ett av de to vilkår er oppfylt – enten at eleven har tegnspråk som førstespråk eller at eleven har behov for det på grunn av sin hørselshemming. Etter min oppfatning kan det se ut til at hørende elever som har tegnspråk som førstespråk – f.eks. fordi de er CODA-barn – har rett til undervisning i og på tegnspråk.

27. november 2014

Sett at et barn har krav på opplæring i og på tegnspråk etter folketrygdloven § 2-6, men foreldrene ønsker av en eller annen grunn ikke å søke om dette. Kan skolen likevel organisere slik opplæring mot foreldrenes vilje?

Som utgangspunkt kan ikke skolen tvinge gjennom tegnspråkopplæring etter opplæringsloven § 2-6 fordi opplæring etter denne bestemmelsen bare er et tilbud til elever som er tegnspråkbrukere. Det betyr at eleven eller foreldrene ikke er pliktig til å ta imot slikt tilbud.

Som det fremkommer av opplæringsloven § 2-1 femte ledd så er det kun elevens fravær fra «pliktig» opplæring som utløser straffeansvar for foreldrene og som skolen kan tvinge gjennom uten foreldrenes samtykke. Jeg forutsetter at foreldrene da hører barnet før avgjørelsen tas etter reglene i barneloven § 31, men selv om barnet er hørt og eventuelt er uenig med foreldrene så er det foreldrene som bestemmer så frem foreldrene på forsvarlig måte har vurdert barnets ønske, jf. barneloven § 30.

Når det er sagt så kan det likevel være forhold som gjør at undervisning i og på tegnspråk er nødvendig for at eleven skal nyttiggjøre seg undervisningen. Dersom eleven selv ønsker det eller at en sakkyndig rapport slår fast at undervisning i og på tegnspråk er nødvendig for å ivareta elevens opplæringsbehov så har barnevernet hjemmel til å vurdere om det skal settes inn tiltak etter barnevernloven § 4-11. Her står det at «Dersom foreldrene ikke sørger for at et funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket særlige behov for … opplæring, kan fylkesnemnda vedta at barnet skal … få opplæring med bistand fra barnevernstjenesten». Dersom tvangstiltak vurderes av barnevernet etter denne bestemmelsen så går jeg ut fra at opplæringsloven § 2-6 vil være ett av flere tiltak som barnevernet vil være nødt til å vurdere.

27. mai 2014

Skolen har innkalt meg til foreldremøte, men jeg får ikke tolk til møtetidspunktet, som er på ettermiddag/kveld. Kan jeg kreve gjennomføring av foreldremøtet på dagtid? Hvem har «plikt» til å tilrettelegge her?

Det er Nav hjelpemiddelsentral som har ansvar for å gi et tilrettelagt tilbud om tolketjenester i dagliglivet. Men skolen har også et ansvar for å legge til rette slik at foreldremøtet blir gjennomført på mest hensiktsmessig måte.

Når det gjelder tolketjenesten så står det i rundskriv til folketrygdloven § 10-7 bokstav f at «Det må fremgå av vedtaket at gjennomføring av enkeltoppdrag avhenger om bestilling kommer i rimelig tid og om det er tolkeresurser tilgjengelig». Dersom man får avslag på tolk med begrunnelse at de ikke har tilgjengelige tolker eller at bestillingen ikke kommer i rimelig tid, så kan man sende en klage til Nav. Foreldremøter er prioritert. Jeg minner om mulighet for bildetolk som har åpent til klokken 20, men da må skolen tilrettelegge med Internett slik at man får tilgang til bildetolk. Programvaren må man søke om på forhånd.

Videre fremgår det av forskrift til opplæringsloven § 20-3 at skolen plikter å holde et foreldremøte hvert opplæringsår. I tillegg har foreldrene krav på «ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren» to ganger i året. En tilretteleggingsplikt følger ikke direkte av forskriften til opplæringsloven men kan forståes ut fra den alminnelige plikt som forvaltningen har for tilrettelegging og informasjon. Som en analogi kan man kanskje se hen til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 16, første ledd som slår fast at «Personer med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven av varig karakter for den enkelte, for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne får et likeverdig tilbud» eller til § 17 om individuell tilretteleggingsplikt i skole- og utdanningssituasjoner som primært gjelder tilrettelegging for elever. Hva tilretteleggingen skal gå ut på må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Når det gjelder foreldremøte så vil det også være nødvendig for skolen at de må ta hensyn til andre foreldres muligheter for å møte på dagtid. Her må de finne en løsning som fungerer for alle, også for deg.

5. februar 2014

Vi opplever at vår sønn blir mobbet av læreren. Læreren vet at vår sønn har problemer med lesing, noe som ikke er helt uvanlig for barn med hørselshemming. Likevel lager læreren lesetester som han vet at vår sønn ikke er i stand til å løse. Når sønnen vår ikke klarer det så gjør læreren det flaut for ham fremfor hele klassen og kommer med spydige bemerkninger.  Vi har tatt det opp med læreren som forsvarer seg med at det er nødvendig å presse litt for å få resultater. Hva gjør vi?

Lærere har ikke lov til å oppføre seg krenkende ovenfor elever i undervisningen. Et godt psykososialt miljø forutsetter at eleven føler seg trygg samt opplever sosial tilhørighet. I en dom i Frostating lagmannsrett i 1997 ble det slått fast at en lærer kunne avskjediges fordi læreren demonstrativt hoppet over elever med lesevansker, eller motsatt, påla dem å lese høyt mens han gjorde grimaser, forstyrret dem eller kom med ironiske og sarkastiske bemerkninger. Når det er mistanke om at en elev krenkes enten i ord eller handling så er skolen pliktig å undersøke saken. Man bør kontakte lærerens overordnede og be om at det settes inn tiltak mot krenkende adferd. Når det er læreren selv som er anklaget for mobbing så kan det f.eks. være nødvendig at det blir satt inn en ekstra lærer i klassen for å få klarhet i hva som skjer og for å gripe inn hvis det foregår krenkelser. Det må så gjøres en vurdering basert på disse undersøkelsene om hva som skal skje videre. Saker om mobbing skal etter opplæringsloven § 9a-3 behandles «snarast mogleg» og skolen må innen «rimeleg tid» ta stilling til saken.

14. oktober 2013

Min sønn sliter med å lese norsk og jeg skulle ønske lærebøkene var tilgjengelig på tegnspråk. Har døve noen rettigheter her?

Ja, hvis pensumbøkene finnes på tegnspråk så har skolen en plikt til å tilby disse. Dette følger av den individuelle tilretteleggingsplikten som skolen har. Det finnes dessverre lite litteratur på tegnspråk så spørsmålet blir da om en døv kan kreve at bøker som ikke allerede finnes på tegnspråk skal fremstilles på tegnspråk. Jeg kjenner ikke til at dette spørsmålet tidligere har vært prøvd for domstolen.

Skolen har ikke plikt til å gjennomføre tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde. Men skolen kan få dekket en del tilretteleggingsutgifter fra NAV så denne byrden blir betydelig mindre og det kan trekke i retning av at det bør være mulig å kreve individuell fremstilling på tegnspråk såfremt eleven ikke kan nyttiggjøre seg norsk tekst på lik linje med hørende. Her går det an å innhente uttalelse fra Sivilombudsmannen.