16. januar 2018

Jeg er ofte på reise og bor da på hotell. Hva er reglene for varsling av døve ved brann på hotell?

Det er opp til hotellet å gjøre en risikovurdering og treffe passende tiltak. Om tiltakene er tilfredsstillende i hvert enkelt tilfelle må vurderes individuelt og konkret. I LDO-sak med saksnummer 13/2100 fra 1. desember 2014, så konkluderte Likestillingsombudet at det ikke var diskriminerende ovenfor døve at hotellet registrerte kunder med nedsatt hørsel og sørget for at nattevaktene fikk opplysning om dette. For at dette skal fungere i praksis så bør døve kanskje tildeles rom i nærheten av resepsjonen slik at personellet raskt kan varsle den døve. Det sier seg selv at dersom man plasserer den døve i øverste etasje så vil det medføre økt risiko for at personen ikke blir varslet i tide. Andre tiltak som har vært diskutert har vært å varsle gjestene ved at TV’en slår seg på, men det hører jo ikke døve og er ikke tilfredsstillende. Noen hoteller har installert vibrerende hodeputer, og da forutsettes at den døve får informasjon om at putene er vibrerende slik at de bruker puten. Andre mer generelle tiltak er at hotellet må slå opp synlig sikkerhetsinformasjon der man bl.a. viser plantegning av etasjen og rømningsveier og gir info om varsling.

11. september 2017

Jeg har en venn som er veldig deprimert og ønsker ikke lenger å leve. Vedkommende nekter å ta imot hjelp. Jeg ønsker ikke å være respektløs verken for livet eller loven og lurer derfor på om det er mulig å hjelpe vedkommende til å avslutte livet på lovlig vis.

Assistert selvdrap og såkalt eutanasi (handling der legen forkorter pasientens liv) er forbudt i Norge. En som medvirker til selvdrap kan etter straffeloven § 277 risikere opp til 15 års fengsel. Den som eventuelt mislykkes i å begå selvdrap på seg selv risikerer imidlertid ikke straffeforfølgning fordi det bl.a. vil bryte med prinsippet om rett til privatliv, jf. EMK art. 8, men vedkommende kan likevel bli underlagt tvungen helsevern. Utover det å være en venn som lytter så vil jeg anbefale deg å skaffe profesjonell medisinsk hjelp og råd. Ved akutt selvmordsfare ring 113. Du har plikt til å hindre at noen tar sitt eget liv selv om vedkommende ikke vil ha hjelp.

17. august 2016

Jeg har revmatisme men fikk avslag på behandlingsreise fordi jeg er hørselshemmet og sterkt svaksynt og derfor trenger ledsager. Kommunen gir ikke alternativ støtte til ledsager og jeg har ikke råd til å betale det selv. Seksjon for behandlingsreiser mener jeg må være selvhjulpen for å få lov til å være med. Er det diskriminering?

Det er ingen tvil om at du stilles dårligere enn andre som følge av kravet om at du må være selvhjulpen. LDO hadde nylig en sak til avgjørelse som kan likne på din. Der konkluderte LDO at selv om det var forskjellsbehandling så mente de at det likevel ikke var diskriminering fordi det handlet om ressursprioritering mellom flere pasienter. Om behandlingsreiser skulle betale for ledsager ville det gå utover andre pasienter som da ikke fikk dette tilbudet. De må derfor velge mellom å si nei til flere pasienter uten ledsagerbehov eller si nei til én med ledsagerbehov. Siden dette kan virke veldig urettferdig så vil jeg nevne at det er en forskriftsendring på gang der man forsøker å få til en nasjonal tilskuddsordning som for framtiden forhåpentligvis vil gi flere muligheter for praktisk bistand ved behandlingsreiser. Hvis tilskuddsordningen legges opp på landsbasis så vil det ikke være opp til den enkelte kommuneøkonomi om personer med ledsagerbehov skal få være med eller ikke. Vi følger utviklingen videre.

6. Januar 2015

Jeg er døv og har en funksjonshemming som gjør at jeg går litt ustødig. Da jeg skulle inn på et utested sammen med noen venner så ble jeg nektet inngang fordi vakten synes jeg virket beruset. Jeg var klin edru. Vi forklarte hvorfor jeg gikk ustødig men siden jeg fortsatt ble nektet så tilkalte vi politiet. De kom og sa at de vurderte meg edru. Dørvakten gikk til slutt med på at jeg kunne få bli med vennene mine inn dersom jeg lovet at jeg ikke drakk alkohol inne siden han var i tvil om jeg var beruset. Er dette diskriminering?

Alkoholloven § 4-1 pålegger utestedet å nekte adgang til personer som åpenbart er påvirket av rusmidler. Det er heller ikke lov å servere en gjest som åpenbart er beruset, jf. § 4-2. Utestedet har ikke rett til å nekte deg servering når du er edru. Spørsmålet ditt er om utestedet har diskriminert deg på grunn av din funksjonshemming.

Etter tilgjengelighetsloven er det delt bevisbyrde, noe som da innebærer at utestedet har diskriminert deg med mindre noe annet er sannsynliggjort. Ettersom politiet ankom stedet og konstaterte at du ikke var ruspåvirket så må vi ut fra bevisvurderingen anta at du ble diskriminert på grunn av din funksjonshemming.

30. oktober 2014

Jeg skulle reise med rutebuss i Norge forbindelse med et arrangement som jeg skulle være med på. Det var snakk om en bussreise på ca. 30 mil. I tillegg til at jeg har nedsatt hørsel så er jeg også rullestolbruker. Da bussen ankom så ble jeg nektet å gå om bord i bussen fordi bussjåføren ikke hadde mulighet til å assistere meg med rullestolen. Jeg forsøkte å forklare at jeg hadde bestilt billett en måned i forkant og gitt beskjed at jeg var rullestolbruker. Jeg forstod ikke alt han sa men han virket veldig avvisende og til slutt bare stengte han dørene og kjørte. Dette førte til at jeg gikk glipp av arrangementet og hele turen ble ødelagt. Jeg har forsøkt å klage til busselskapet men får ikke svar. Jeg har ikke lyst å gå til domstolene. Finnes andre måter å klage på?

Dette var en forferdelig trist historie. I skrivende stund arbeides det med det å opprette en nasjonal klageordning der busspassasjerer kan klage. Denne ordningen kommer som resultat av en ny EØS-forordning som har til hensikt å bedre busspassasjerers rettigheter og særlig de som har nedsatt funksjons- eller bevegelsesevne. Denne forordningen forbyr diskriminering på grunn av bl.a. nedsatt funksjonsevne og forordningen slår fast at busselskaper ikke kan nekte passasjerer med funksjonshemminger å stige om bord med begrunnelse at de er funksjonshemmede. Det forutsettes riktignok at passasjeren selv har sagt fra minst 36 timer i forveien om behovet. I prop.85 (2013-2014) står det at staten oppretter egne erstatningsordninger for reiser på mer enn 25 mil. Interessant nok fremkommer også at transportøren heretter skal assistere funksjonshemmede passasjerer med å «kommunisere» på terminalen, hjelpe med påstigning/avstigning og plassering/henting av bagasjen, finne frem til setet sitt osv. Det at transportøren nå pålegges plikter i forbindelse med kommunikasjon når den funksjonshemmede passasjeren ankommer terminalen eller møtestedet vil kunne få betydning for mange døve reisende.

27. november 2014

Jeg er døv og har vært til jobbintervju. Det var en annen som fikk jobben. Jeg ba om å få se kvalifikasjonene til henne som ble ansatt og jeg ser at vi har ganske lik utdanning og relativt lik bakgrunn men at jeg har litt lengre erfaring enn den som ble ansatt. Arbeidsgiveren forklarte at de ikke hadde lagt vekt på at jeg er døv, men at det avgjørende var at den som ble ansatt hadde bedre personlig egnethet for stillingen enn meg. Dette høres litt suspekt ut synes jeg. Er dette lov?

Arbeidsgiver har lov til å velge ut fra personlig egnethet selv om du har litt lengre erfaring. Dette forutsetter at døvhet ikke er den egentlige årsaken til avslaget. Men for å være helt sikker på at det ikke har skjedd diskriminering på grunn av at du er døv så kan du be arbeidsgiveren gi en konkret redegjørelse av den ansattes personlige egnethet samt en redegjørelse hvordan de har vurdert deg. Dermed kan du sammenlikne disse og se om du er enig. Er du i tvil eller mener deg diskriminert så kan du bringe saken for Likestillings- og diskrimineringsombudet slik at de kan overprøve om arbeidsgiver har gjort en saklig og ikke-diskriminerende vurdering.

27.  Mai 2014

Kan man kreve at det tilrettelegges slik at det finnes eget stemmeavlukke for personer med nedsatt syn? Det er jo umulig å bevare sin anonymitet når man må ha med seg hjelp inn i avlukket for å finne frem stemmesedler mv. Man kunne for eksempel hatt valgsedlene på punktskrift. Det er jo krav om universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13.

Dette spørsmålet var oppe i en klagesak som ble avgjort 1.4.2014 der Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) konkluderte at det ikke kunne kreves egne avlukker for svaksynte/blinde etter tilgjengelighetsloven § 13. Den aktuelle kommunen hadde en ordning der synshemmede måtte ta kontakt med valgfunksjonærene før stemmeavgivning slik at de kunne tilrettelegge. Selv om dette kunne oppleves som en strevsomt og kanskje lite inkluderende, så mente LDO blant annet at risikoen for at stemmesedlene ble flyttet på eller ikke lå riktig måtte veie tyngre. Jeg forstår avgjørelsen slik at dette kan ha noe med at valgfunksjonærene ikke har tilstrekkelig opplæring i punktskrift slik at de kan skille disse fra hverandre slik at det blir risiko for at stemmesedlene blir telt feil eller ikke tatt med i hele tatt. Det fremgår av avgjørelsen at den svaksynte faktisk kunne være alene i stemmeavlukket og dermed hadde anledning til å avgi anonym stemme med den ordningen som er i dag.

27.  Mai 2014

Jeg søkte på en jobb. Jeg er døv. Arbeidsgiver ansatte i stedet en som jeg tror har dårligere CV og som er mindre kvalifisert enn meg. Kan jeg bruke diskriminerings- og tilgjengelighetsloven her? Kan jeg kreve å får se søknaden og CV til den som fikk jobben for å se om jeg ble diskriminert? Hvem kan jeg får hjelp fra?

Dersom du har mistanke om ulovlig forskjellsbehandling på grunn av nedsatt funksjonsevne så vil tilgjengelighetsloven av 2013 § 5 være aktuell. Denne bestemmelsen sier i første setning at «diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt». Man kan klage til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) eller ta kontakt med advokat. I klagesaken vil det være naturlig at man ber LDO innhente opplysninger i saken slik at man får innsyn. Jeg gjør imidlertid oppmerksom på at det som utgangspunkt er den som klager som skal sannsynliggjøre at diskriminering har funnet sted. Deretter må arbeidsgiver sannsynliggjøre at diskriminering ikke har funnet sted. Dette kalles delt bevisbyrde. Det er tilstrekkelig at det foreligger opplysninger som gir grunn til å tro at diskriminering har funnet sted for at LDO kan behandle klagesaken.

NB: Jeg gjør oppmerksom på at det nå er kommet nye diskriminerings lov. En av nyhetene nå er at arbeidstakere som har mistanke om diskriminering ved lønnsfastsettelse kan kreve at arbeidsgiver skriftlig opplyser om lønnsnivå og kriterier for fastsettelse av lønn for personer som den diskriminerte sammenlikner seg med.

November 2013

Jeg vet at arbeidsgiver ikke har lov til å diskriminere f.eks. døve/ hørsels-hemmede. Det er nå nedbemanning på jobben og jeg blir sagt opp selv om det er andre som har mindre ansiennitet enn meg. De begrunner dette med at den avdelingen jeg jobber i blir nedlagt og at de ikke lenger kan tilby alternative stillinger eller omplassering for meg som er hørselshemmet. Er det lov?

Det blir umulig å besvare spørsmålet helt sikkert uten at jeg har sett dokumentene og vurdert saken konkret. Jeg vil derfor svare på generelt grunnlag.

Diskrimineringforbudet du sikter til følger av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4. Forskjellsbehandling kan likevel tillates dersom det oppfyller et saklig formål og at forskjellsbehandlingen ikke blir uforholdsmessig inngripende for den det gjelder. Arbeidsgiver har, som du er inne på, en plikt til å vurdere alternativer til oppsigelse, f.eks. omplassering eller tilrettelegging før de sier deg opp. Jeg vet ikke hvilke jobb du har men jeg stusser litt over at arbeidsgiveren din ikke kan finne alternativer til oppsigelse fordi hvis man tilrettelegger så er det svært få jobber en døv ikke kan ta. Det kan jo tenkes at alle avdelinger legges ned bortsett den avdelingen hvor hørsel kreves. Jeg vil anta at det i så fall må være et sjeldent unntak eller at bedriften er så liten at omplasseringsmulighetene av den grunn begrenset.  Ta kontakt så ser vi på saken din!

For kort tid siden så ble jeg kalt inn til jobbintervju som snekker. Da jeg svarte tilbake og skrev at jeg tok med tolk så ble intervjuet avlyst fordi de mente at denne stillingen krevde at man var hørende. Er det diskriminerende at de ombestemte seg etter at de fikk vite at jeg er døv?

Ja, det du beskriver fremstår diskriminerende, noe som i så fall er forbudt. I diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 står det at direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Det å være døv er vernet etter denne loven.

Ut fra det du beskriver fremstår det som at du er blitt behandlet annerledes enn du ville ha blitt om du var hørende. Jeg kan ikke se at stillingen tilsier at du må høre. Så vidt jeg kjenner til så må vel snekkere ofte ha hørselvern på seg og da er de i prinsippet uten hørsel. Det kan selvsagt være unntak for denne konkrete stillingen men da må arbeidsgiver sannsynliggjøre at forskjellsbehandlingen er nødvendig for å oppnå et saklig formål.